Julestress, gamle sår og følelsen av å ikke strekke til

Det er en merkelig forventning knyttet til desember.
Som om alle skal glitre litt mer. Smile litt mer. Være litt mer takknemlige og “på”.

Men for mange skjer det motsatte.
Når forventningene øker, synker kapasiteten.

Og kanskje merker du det selv også.
At du kjenner deg litt mer sårbar. Litt mer utilstrekkelig.
Litt mer på kanten av tålbarhet enn du liker å innrømme.

Det er ikke rart.
Julen har en måte å vekke det vi har båret på lenge.

Når tempoet øker, kommer det indre bråket nærmere

De fleste går inn i desember med en kropp som allerede er sliten.
Langt inne i oss ligger en følelse av “jeg må holde ut litt til”.
Og når desember kommer med krav, tradisjoner og relasjonelle forventninger, blir det plutselig mindre rom igjen.

Du trenger ikke en stor hendelse for å kjenne deg overveldet.
Det holder at du har vært i funksjon litt for lenge.

Og i slike perioder er det ofte de gamle mønstrene som dukker opp igjen.

Julen vekker gamle sår du tror du har vokst fra

Det kan være små ting:
et blikk, en kommentar, en forventning du ikke klarer å møte.
Plutselig står du midt i noe som kjennes mer enn det burde.

Julen er nemlig full av tråder bakover i tid.
Gamle roller, gamle følelser, gamle erfaringer – alt ligger litt nærmere overflaten.

Derfor reagerer du sterkere nå.
Ikke fordi du har gått tilbake i utviklingen.
Men fordi tilknytning, familie og tradisjon aktiverer deler av deg du ellers har kontroll på.

Det er normalt.
Og det er forståelig.

Den stille følelsen av å ikke strekke til

For mange kvinner er dette den tyngste delen av desember.
Ikke gaver, ikke mat, ikke praktisk stress – men følelsen av å ikke være nok.

Ikke nok til stedet.
Ikke nok til overs.
Ikke nok ro.
Ikke nok kapasitet.

Men sannheten er at du ikke mangler noe.
Du er bare sliten.
Og kroppen din prøver å fortelle deg det – på den eneste måten den vet hvordan.

Hva gjør du når du kjenner det nærmer seg grensen?

Du trenger ikke store grep.
Du trenger små, realistiske pusterom.

Prøv dette:

1. Senk forventningene dine med 20 prosent

Ingen andre merker det.
Men kroppen din gjør det.

2. Legg merke til det som gjør deg anspent

Ikke for å analysere – bare for å vite hva som tapper deg.

3. Si ett “nei” mer enn du vanligvis tør

Det kan være nok til å skape litt rom igjen.

4. Husk at du ikke er ansvarlig for alle andres jul

Du bærer mer enn du ser.
Og du har lov til å legge noe ned.

Du er ikke alene

Hver desember snakker jeg med kvinner som kjenner på nøyaktig dette:
at de mister seg selv litt i alt de skal være, gjøre og holde sammen.

Du trenger ikke skjule det eller stå i det alene.
Det finnes en ro i å forstå hvorfor du reagerer som du gjør.
Og det finnes hjelp i å dele det med noen som ser mønstrene bak.

Hvis du vil lese mer om hvorfor tankene og følelsene forsterkes nettopp i denne perioden, finner du hovedinnlegget her:
Mørketiden og tankene som følger med

Og hvis du kjenner at du trenger støtte, er du alltid velkommen til å ta kontakt.

Vil du forstå mer av sammenhengen mellom mørketiden, indre uro og tunge tanker? Les hovedinnlegget her: Mørketiden og tankene som følger med.