En hyllest til jenta i deg som ikke følte seg sett

Jeg har vært altfor hard med meg selv.
Ikke så noen kunne se det.
Men i måten jeg behandlet meg selv på.
Måten jeg tenkte om meg selv. Snakket til meg selv.

Jeg lærte tidlig å gjemme meg bak et smil.
Å være flink pike. Snill.
Ikke lage for mye lyd. Ikke ta for mye plass.
Og det funket – en stund.
Helt til jeg ikke lenger visste hvem jeg var bak prestasjonene og tilpasningen.

Jeg kunne stå foran speilet og kjenne forakt.
Ikke bare for det jeg så –
men for alt jeg ikke klarte å leve opp til.
Alt jeg trodde jeg burde være.

I dag har jeg gitt slipp på mange av disse gamle mønstrene.

Men fremdeles kan den indre, kritiske stemmen dukke opp.
Den som hvisker at jeg ikke er god nok. For rotete. For sårbar.
Den som sier at det er farlig å vise svakhet – farlig å være sårbar.

Men nå …
nå kjenner jeg igjen tonen.
Jeg fanger den før den får slå rot.
Ikke fordi jeg alltid må tenke positivt.
Men fordi jeg husker.

Husker henne som en gang trodde at hun ikke var god nok.
Hun som trodde at hun var mindre verdt enn andre.
Hun som var redd for ikke å bli likt – for å bli forlatt.

Hun lever fortsatt i meg.
Hun er meg.
Som barn. Som tenåring. Som voksen.

Hun trenger ikke flere råd.
Hun trenger ikke mer kritikk.
Hun trenger ikke fikses.

Hun trenger å høre at hun er verdifull.
For den hun egentlig er – uten filter.

Og den eneste som kan gi henne dette –
er meg.

For hver tanke jeg tenker om meg selv,
hver strenge kommentar, hver indre kritikk –
hun hører det. Hun kjenner det.
For hun lever fortsatt i meg.

Og når jeg ser på bildet av meg selv som ettåring –
før prestasjonene, før sammenligningen, før skammen –
husker jeg at jeg en gang var hel.
Fri. Åpen. Nok – bare fordi jeg var.

Kanskje du kan kjenne deg igjen?

Hva om du, bare for i dag,
sier til deg selv det du lengtet etter å høre da du var barn?
Med gode, varme og oppbyggende ord.

I begynnelsen kan det føles litt rart. Litt uvant.
Men etter hvert blir det helt naturlig.
Og det vil gjøre godt.

For alle versjonene av deg bor fortsatt i deg.
Og lytter.
Alltid.