Hverdagsmagi

Vi har alle kjent det.
Det øyeblikket hvor noe treffer.
En tilfeldig samtale. Et blikk. En setning du leser.
Og plutselig gir det du har gått og grublet på … mening.
Som om livet, i all sin stille visdom, hvisker:
«Se her. Dette er til deg.»

Hva om det ikke er tilfeldig?
Hva om disse små, hverdagslige øyeblikkene er livets måte
å gi deg svar – åpne dører – vise vei,
nettopp når du trenger det mest?

Einstein sa en gang:
«Tilfeldigheter er Guds måte å være anonym på.»
Og kanskje han hadde rett.
Kanskje det finnes en større intelligens i det som først virker helt tilfeldig.
En slags veiviser – som alltid er der,
men som vi ikke alltid er åpne for å se i alt som haster.

Og det er gjerne nettopp da –
når vi tror magien har forlatt oss,
når vi føler oss “for gamle”, “for travle” eller “for sent ute” –
at vi trenger den mest.

For disse øyeblikkene er kanskje ikke bare søte små tilfeldigheter.
De er invitasjoner.
Til å stoppe opp. Kjenne etter. Finne det som er sant.

Så neste gang noe treffer deg på et merkelig vis –
et ord, et tegn, en følelse –
stopp litt opp.
Spør deg selv, med hele hjertet:
Hva om dette ikke var tilfeldig?
Hva om dette var et tegn til meg?
Hva om dette er en dør på gløtt … til det jeg egentlig ønsker?