Frykten for ikke å være god nok: Hvorfor du aldri føler deg klar 

Om ideene, søknadene og forslagene som blir liggende, og hvorfor mer kunnskap sjelden hjelper.

Kanskje har du en idé liggende. Kanskje har du skrevet på et manus eller et leserinnlegg. Kanskje har du en søknad til en ny jobb klar. Eller kanskje har du forslag til forbedringer i avdelingen som du ennå ikke har delt.

Det er nesten ferdig. Du skal bare se over det én gang til.

Det har du sagt en stund nå.

Hva om jeg prøver, og oppdager at jeg ikke er så flink som jeg trodde?

Det er ofte de flinkeste som venter lengst

De jeg møter med denne frykten, er sjelden uerfarne. De har utdannelse og lang erfaring, og ofte en CV andre ville misunt dem. På jobb er det de som får spørsmålet kan ikke du ta det?

Likevel tar de ett kurs til. Leser enda en bok om temaet. Tar en sertifisering til før de tør å kalle seg noe.

Kompetansen har aldri vært problemet. Derfor løser mer kunnskap heller ingenting. Den gir deg bare en ny grunn til å vente, for nå vet du enda mer om alt du ikke kan.

Så lenge du ikke prøver, kan ingen si at du ikke kan

Å holde seg tilbake har en gevinst.

Så lenge ideen ligger i skuffen, er den fortsatt god.

Så lenge du ikke har søkt, har du heller ikke fått nei.

Og så lenge du venter, kan du fortsatt tenke at du ville fått det til, hvis du bare hadde prøvd.

Det er en slags forsikring. Du betaler med det du drømmer om, og slipper å få svaret.

Og en del av deg synes faktisk det er en god avtale.

Klar blir du underveis

Vi tror at det å være klar kommer først. At det en dag bare kjennes riktig, og så går vi.

Men tenk på noe du er god på i dag. Var du klar første gang? Første dag i jobben. Første gang du sto foran en gruppe. Første gang du sa fra.

Følelsen av å være klar kommer når kroppen har gjort noe og opplevd at det gikk bra. Den kommer underveis, sjelden ved startstreken.

Hvor kommer frykten fra?

For mange startet det tidlig. Kanskje var du barnet som fikk ros for å være flink. Som merket at stemningen hjemme ble lettere når du gjorde ting riktig. Eller som en gang tråkket feil foran andre, og fortsatt husker hvordan det kjentes i magen.

Da lærte kroppen en enkel regel: Det er utrygt å bli sett før du kan noe skikkelig.

Den regelen passet den gang. Den passer dårlig nå, når du er voksen og har mer å by på enn du selv ser.

Derfor hjelper det lite å si til deg selv at du er god nok. Hodet kan godt være enig. Det er magen som strammer seg.

Det er nok ikke viljen du mangler

I Triggerfri-metoden leter vi etter den delen av deg som fortsatt tror det er farlig å vise frem noe uferdig. Vi jobber med den der den sitter, i kroppen og det ubevisste. Når den gamle regelen slipper taket, blir det rett og slett lettere å dele ideen med sjefen, trykke på publiser, sende søknaden eller ta ordet i møtet. Uten at du må overtale deg selv først.

Et spørsmål til deg

Hva ligger i skuffen din, fordi du er redd det ikke er godt nok?

Kanskje er det bedre enn du tror.

Les mer om hvordan gamle reaksjoner holder deg tilbake i boken, Triggerfri.