Frykt for avvisning

Om frykten for avvisning, frykten for å mislykkes, og hvorfor du sier nei til deg selv før noen andre får sjansen. 

Du har skrevet meldingen. Kanskje til en venninne du har mistet litt kontakten med. Kanskje til en du gjerne vil samarbeide med. Eller kanskje til en du har lyst til å invitere på kaffe.

Du leser den gjennom. Endrer et ord. Leser den igjen. Endrer enda litt.

Hun har sikkert mye å gjøre nå. 

Og så sletter du den.

Du gir deg selv et nei før noen andre rekker det 

Han vil nok ikke. De har sikkert noen andre. Det passer nok dårlig. 

Et nei du gir deg selv, kjennes mindre vondt. Det skjer i stillhet. Ingen ser det, og du slipper å stå der med uroen i hjerte utenpå. Men det er fortsatt et nei.

Og du får mange flere av dem enn du ville fått hvis du faktisk våget å spørre.

Hva om jeg viser hva jeg vil, og de sier nei? 

Det handler sjelden om de store tingene.

Ofte er det de små. Å be om hjelp. Å si til noen at du savner dem. Å foreslå en lønnsøkning. Å våge å date igjen etter mange år.

Ordet nei er kort. Det er tolkningen din av ordet nei gjør vondt.

At du var for mye. Eller ikke nok. At de ikke liker deg. At du ikke er god nok. At de ikke vil være sammen med deg. 

Når et nei bærer så mye, er det ikke rart at du helst unngår å spørre.

Du har sett avslagene for deg så mange ganger at kroppen reagerer som om det allerede har skjedd.

Hvor mange ganger har du sett for deg at det går bra? Sannsynligvis langt færre. Det kjennes nesten farlig å håpe for mye.

Avvisning og nederlag er to ulike frykter. Likevel har de samme kjerne.

Det gikk ikke blir til jeg er ikke god nok. 

Hun sa nei blir til jeg er ikke verdt et ja. Hun liker meg ikke. 

Når de to henger sammen, blir hvert forsøk en prøve på hvem du er. Da er det klokt av kroppen å holde deg unna. Den beskytter deg mot å bli avvist. 

Kanskje lærte den det tidlig. At et nei betydde at nærhet forsvant. At feil ble lagt merke til mer enn alt du gjorde riktig. Sånt setter seg, lenge etter at du har vokst opp og flyttet hjemmefra.

Når et nei får være et nei 

I Triggerfri-metoden jobber vi med å løsne det limet. Vi finner ut hva kroppen fortsatt forbinder med å bli avvist eller mislykkes, og jobber med det der det sitter, i kroppen og det ubevisste.

Når det løsner, skjer det noe overraskende enkelt.

Et nei blir et nei. Skuffende, kanskje. Men du går videre med dagen.

Et prosjekt som ikke fungerte, blir noe du lærte av. Du tar det ikke med deg i seng om kvelden.

Et spørsmål til deg 

Hva ville du spurt om, hvis et nei bare betydde nei?

I boken min, Triggerfri, skriver jeg mer om hvorfor gamle reaksjoner holder oss tilbake, og hvordan de kan slippe taket.