Hvorfor reagerte jeg så sterkt – selv om jeg visste bedre?

Jeg hadde brukt uker på å forberede meg. Manus var klart. Lyset var riktig. Kameraet sto klart.

Men så trykket jeg på opptak og noe endret seg totalt. 

Halsen tørket inn. Stemmen ble tynn og fremmed. Ordene forsvant, som om hjernen min bare slettet alt jeg hadde øvd på. Og i hodet startet tankene: Jeg som hjelper andre med med å være synlige, og så  klarer jeg ikke en gang å si noe foran et kamera.

Jeg tok flere kurs i videofilming. Ingenting hjalp.

Det samme skjedde igjen og igjen. Og etterpå satt jeg der med det samme spørsmålet du kanskje også kjenner godt: Hvorfor reagerer jeg så sterkt – selv om jeg vet bedre?

Kanskje kjenner du igjen følelsen. Ikke nødvendigvis foran et kamera – men i situasjoner der du reagerer sterkere enn du ønsker. I en samtale eller et møte der noe låser seg. 

Svaret har ingenting med viljestyrke å gjøre

Det første du trenger å vite er dette: Dette er helt normalt. Kroppen din gjør jobben sin.

Nervesystemet skanner konstant etter fare – og når det kjenner igjen noe som ligner på noe ubehagelig eller vondt, reagerer det. Det kan være en tone, et blikk, en type adferd eller et tema – og pulsen øker, pusten blir anstrengt og kroppen stivner.

Alt dette skjer før du rekker å forme en eneste tanke.

Og det er ikke noe du kan tenke deg ut av fordi den delen av hjernen som styrer dette, forstår ikke ord og forklaringer. Den reagerer bare – som den alltid har gjort, fordi det en gang fungerte.

Derfor hjelper ikke mer innsikt

Du har sikkert lest bøkene. Gått i terapi. Tatt kurs. Du forstår mye om deg selv. 

Likevel skjer det samme igjen fordi reaksjonsmønstrene dine sitter ikke i hodet. De sitter i kroppen og i det ubevisste – et sted ord og forståelse ikke så lett når inn.

Som traumeeksperten Bessel van der Kolk sier så klokt: Den rasjonelle hjernen klarer ikke å snakke den emosjonelle hjernen ut av det den opplever som sant. Uansett hvor mye vi forstår.

Innsikt er viktig, men det er bare ikke nok.

Når forsto jeg dette selv?

Da jeg sluttet å prøve å forstå meg ut av kamerafrykten, og i stedet begynte å jobbe med kroppen og det ubevisste, kom endringen. 

Reaksjonen rett og slett sluttet å komme. Plutselig satt jeg foran kameraet og bare snakket. Uten å lete etter ord. Uten å kjenne etter om det var bra nok.

Det føltes som meg og det ble faktisk gøy å filme. 

Sjekk også videoen: Du rekker ikke å tenke når du blir trigget

Det er det som er mulig når du når inn dit reaksjonen faktisk sitter – ikke å leve med den, men å la kroppen slippe det den ikke lenger trenger å holde fast i.

Kanskje er det ikke mer innsikt du trenger

Kanskje er du lei av å analysere deg selv. Lei av å forstå hvorfor uten at det forandrer hvordan det kjennes.

Kanskje er det ikke mer innsikt du trenger, men kroppen som trenger noe annet.

Det er det Triggerfri-metoden er bygget for. For å nå inn dit reaksjonen faktisk sitter og la kroppen slippe det den ikke lenger trenger.

 Nysgjerrig på om dette er noe for deg? Ta kontakt – jeg tar gjerne en uforpliktende prat.