Hvorfor reagerte jeg så sterkt – selv om jeg visste bedre?

Jeg hadde brukt uker på å forberede meg. Manus var klart. Lyset var riktig. Kameraet sto klart.

Og så trykket jeg på record.

Halsen tørket inn. Stemmen ble tynn og fremmed. Ordene forsvant, som om hjernen min bare slettet alt jeg hadde øvd på. Og i hodet startet tankene: Jeg som jobber med dette. Som hjelper andre med akkurat dette. Og jeg klarer ikke en gang å si noe foran et kamera.

Jeg tok kurs. Mange kurs. Ingenting hjalp.

Det samme skjedde igjen og igjen. Og etterpå satt jeg der med det samme spørsmålet du kanskje kjenner altfor godt:

Hvorfor reagerer jeg så sterkt – selv om jeg vet bedre?

Kanskje kjenner du igjen følelsen. Ikke nødvendigvis foran et kamera – men i situasjoner der du reagerer sterkere enn du ønsker. I en samtale som skjærer seg. I et møte der noe stenger seg i deg. Etterpå, alene, med de samme spørsmålene.

Svaret har ingenting med viljestyrke å gjøre

Det første du trenger å vite er dette: det er ikke noe galt med deg.

Kroppen din gjør jobben sin. Nervesystemet skanner konstant etter fare – og når det kjenner igjen noe som ligner på noe gammelt og vondt, reagerer det. Ikke om et minutt. På under ett sekund. En tone, et blikk, en bestemt type stillhet – og pulsen øker, pusten blir grunnere, musklene spenner seg.

Alt dette skjer før du rekker å forme en eneste tanke.

Og det er ikke noe du kan tenke deg ut av. Ikke fordi du mangler viljestyrke, men fordi den delen av hjernen som reagerer aldri har lært seg språk. Den kjenner ikke til forklaringer. Den kjenner ikke til innsikt. Den reagerer bare – som den alltid har gjort, fordi det en gang fungerte.

Derfor hjelper ikke mer innsikt

Du har sikkert lest bøkene. Gått i terapi. Tatt kurs. Du forstår mer om deg selv enn de fleste noen gang vil gjøre.

Og likevel skjer det samme igjen.

Det er ikke fordi du ikke har jobbet hardt nok. Reaksjonsmønstrene dine sitter ikke i hodet. De sitter i kroppen og i det ubevisste – et sted ord og forståelse aldri har nådd inn til.

Som traumeeksperten Bessel van der Kolk har sagt: den rasjonelle hjernen klarer ikke å snakke den emosjonelle hjernen ut av det den opplever som sant. Uansett hvor mye vi forstår.

Innsikt er ikke problemet. Innsikt er bare ikke nok.

Hva som faktisk holder reaksjonen i gang

Da jeg skjønte dette, kjentes det nesten som et svik. At all den jobben jeg hadde gjort med meg selv – og den satt fast likevel.

Men det hjalp å forstå hvorfor.

Triggeren har tre lag

Øverst er hendelsen – det alle ser, det du selv registrerer. En kommentar med feil tone. Et blikk som varer litt for lenge.

Rett under er reaksjonen. Det du kjenner i kroppen med en gang. Stramningen i brystet. Varmen i ansiktet. Stemmen som blir for skarp, eller stillheten som senker seg over deg.

Og dypest nede – det ingen ser, det du kanskje ikke vet er der – sitter det som faktisk holder det hele i gang. En gammel opplevelse kroppen ikke har sluppet. Ikke nødvendigvis et minne du tenker på. Bare noe kroppen husker, på sin helt egen måte.

Det er hit innsikt ikke når. Og det er dit vi må.

Når forsto jeg dette selv?

Da jeg sluttet å prøve å forstå meg ut av kamerafrykten, og i stedet begynte å jobbe med kroppen og det ubevisste, skjedde noe jeg ikke hadde forventet.

Ikke at jeg lærte å håndtere det bedre. Ikke at jeg fikk en ny strategi å hente frem når det ble vanskelig. Men at reaksjonen rett og slett sluttet å komme. Plutselig satt jeg foran kameraet og bare snakket. Uten å lete etter ord. Uten å kjenne etter om det var bra nok.

Det føltes som meg. Endelig bare meg.

Det er det som er mulig når du når inn dit reaksjonen faktisk sitter – ikke å leve med den, men å la kroppen slippe det den ikke lenger trenger å holde fast i.

Kanskje er det ikke mer innsikt du trenger

Kanskje er du lei av å analysere deg selv. Lei av å forstå hvorfor uten at det forandrer hvordan det kjennes.

Kanskje er det ikke mer innsikt du trenger. Kanskje er det kroppen som trenger noe annet.

Det er det Triggerfri-metoden er bygget for. Ikke for å gi deg flere verktøy å huske på – men for å nå inn dit reaksjonen faktisk sitter og la kroppen slippe det den ikke lenger trenger.

Nysgjerrig på om dette er noe for deg? Ta kontakt – jeg tar gjerne en prat.