Hvorfor hjelper ikke parterapi?

Dere har gått i parterapi. Likevel opplever dere den samme krangelen - igjen og igjen. 

Dere hadde en god kveld. Et glass vin, kanskje to. Snakket skikkelig sammen for første gang på lenge. Ble enige om noe dere lenge har vært uenige om.

Du la deg med en lettelse i kroppen. En følelse av at nå er det greit. Nå er vi på samme lag igjen.

Så kom morgenen. Eller dagen etter. Han sa noe med en bestemt tone eller svarte som han alltid svarer. Og der var dere igang igjen.

Den samme irritasjonen. Den samme misforståelsen. 

Kanskje har dere gått i parterapi. Kanskje flere runder, hos forskjellige. Dere vet hva som er galt. Dere vet hva dere burde gjøre annerledes.

Og likevel skjer det samme igjen.

Hvorfor hjelper ikke parterapi – selv når dere prøver?

Parterapi kan hjelpe dere å se hverandre tydeligere. Forstå hverandres mønstre. Snakke om ting dere ikke har klart å snakke om alene. Parterapi kan gi mye nyttig innsikt. 

Men innsikt er ikke alltid nok Reaksjonen styres fra et annet sted.

Når han sier noe med den tonen, eller gir deg det blikket, er det ikke et kommunikasjonsproblem som aktiveres. Det er et gammelt mønster i kroppen din. Noe som ligner på noe som en gang var vondt. Og det mønsteret hører ikke på hva dere snakket om i terapirommet.

Det er derfor dere kan forlate terapitimen med en følelse av fremgang, og to dager senere stå midt i den samme krangelen igjen.

Problemet er ikke kommunikasjonen

De fleste par som søker hjelp får verktøy for bedre kommunikasjon. Disse kan absolutt være nyttige og gode.

Men, problemet er egentlig ikke kommunikasjonen. Problemet er det som aktiveres i kroppen, i underbevisstheten, før du rekker å tenke. 

Den kommentaren om oppvasken. Planene som ble endret uten å spørre. Måten han sa det på. Det handler sjelden om det dere krangler om. Det handler mer om det som vekkes i deg når du blir trigget. 

Han er antageligvis ikke rotårsaken. Han er bare triggeren.

Hvorfor dere kjører det samme mønsteret – igjen og igjen

To mennesker møtes. Begge med sine historier, sine innlerte måter å reagere på. Og så setter de opp et system sammen – helt ubevisst, uten å planlegge det – der triggerne deres passer som hånd i hanske.

Han gjør noe som trigger henne. Hun reagerer på en måte som trigger ham. Han trekker seg unna eller går i forsvar. Hun tolker det som avvisning og reagerer sterkere. 

Ingen av dem ønsker dette. Begge blir overrasket over at de er her igjen. Og begge skammer seg litt etterpå.

Det er ikke sjelden mangel på kjærlighet som er problemet. Det er to nervesystemer som ikke har fått oppdatert informasjon ennå. De kjører på gamle programmeringer. 

Når en liten ting kjennes som noe stort

Han glemmer å sende melding. Objektivt sett er det en liten ting.

Men i kroppen din kjennes du som å bli valgt bort. Pulsen stiger litt. Noe i deg stenger av. Og når han kommer hjem, er et annet sted – et sted han ikke når inn. 

Reaksjonen handler ikke om meldingen. Den handler om noe mye eldre. En følelse kroppen kjenner igjen fra lenge før du møtte ham.

Det er sånn triggere fungerer i nære relasjoner. Det lille utløser det store. Og det store handler sjelden om det lille.

Når én person løsner sine mønstre, endrer hele dynamikken seg

Her er noe jeg har sett skje mange ganger: når én person i et forhold arbeider med sine egne triggere  og sine egne reaksjonsmønstre, endrer dynamikken seg.

Han kan fortsatt gjøre det han alltid har gjort. Men du reagerer annerledes fordi triggeren ikke lenger har noe å feste seg til.

Det trenger to for å holde det i gang. Og når du ikke biter på, stopper mønsteret av seg selv. Fordi dynamikken ikke lenger gir rommet for det gamle mønsteret.

Hva som skjer når triggerne slipper i en relasjon

Mange som har jobbet med sine egne triggere, opplever at forholdet endrer seg uten dramatikk. Det føles mer som man har glemt det gamle mønsteret. Den "nye" måte å være på føles naturlig. 

Du kan nå høre hva han sier i stedet for å skanne etter faren i måten han sier det på. Du kan stå i en uenighet uten at kroppen går i alarmberedskap. Du kan si hva de mener,  også når det er ubehagelig,  uten at noe stenger av.

Dette er hva som skjer når nervesystemet får oppdatert informasjon.

Når triggerne ikke er aktive lenger, så blir det lettere å se forholdet i et bedre lys. Noen relasjoner vokser sterkere når dette skjer. Andre ser tydeligere at de ikke er ment for hverandre. Uansett blir det lettere å se og lettere å ta valg uten triggere som styrer. 

Hva som faktisk må til

Hvis dere har prøvd parterapi og føler at dere går i ring, er ikke svaret nødvendigvis en ny terapeut eller en ny metode for kommunikasjon.

Svaret kan være å gå til roten. 

Hva er det i deg som våkner når han gjør det han gjør? Hva er det kroppen din kjenner igjen? Og hvor stammer det egentlig fra?

For å nøytralisere triggerne må vi gå dit reaksjonen faktisk sitter.

Det er det Triggerfri-metoden er bygget for. Og det er der varig endring begynner. 

Kjenner du deg igjen? Ta kontakt hvis du er nysgjerrig på hvordan Triggerfri-metoden kan hjelpe deg i dine relasjoner.