Hvem er det egentlig som styrer livet ditt?

Du tror kanskje det er du som tar valgene. Hva du sier ja til. Hva du sier nei til. Hvilke mennesker du slipper inn. Hva du tør å be om. Hvor mye plass du tar. Hvor mye du tåler. Hvor hardt du jobber. 

Men hva om noen av valgene dine egentlig blir tatt av gamle regler du lærte lenge før du var gammel nok til å stille spørsmål ved dem?

Regler som en gang var nødvendige.

Men som kanskje ikke er det lenger.

Det startet lenge før du visste hvem du var

Som barn er du avhengig av de voksne rundt deg. Du trenger kjærlighet, tilhørighet, trygghet og beskyttelse. Og du lærer fort hva som skal til for å få det.

Kanskje du erfarte at det var tryggest å være flink. Da lærte du kanskje: Jeg må prestere for å være verdifull.

Kanskje du oppdaget at det var lurt å ikke lage problemer. Ikke si imot. Ikke vær vanskelig.

Kanskje du merket at stemningen hjemme kunne endre seg raskt. Jeg må passe på hvordan andre har det.

Eller kanskje du opplevde kritikk, avvisning eller latter når du gjorde feil. Jeg må ikke gjøre feil. Jeg må ha kontroll. Jeg må være flink. Jeg må være likt. Jeg må ikke skille meg ut. Jeg må klare meg selv.

Det er ikke sikkert noen faktisk sa disse tingene til deg. Barn trenger ikke høre en regel for å lære den. De observerer, føler og tilpasser seg.

Og etter hvert blir det en del av måten du navigerer livet på.

Det som beskyttet deg da, kan begrense deg nå

Det er her det blir interessant.

For strategiene dine var ikke nødvendigvis feil. De kan ha vært utrolig smarte.

Hvis du som barn lærte at det var tryggest å være stille, flink og tilpasningsdyktig, var det kanskje akkurat det du trengte å gjøre. Hvis du lærte å lese rommet og merke hvordan andre hadde det, kan det ha hjulpet deg å unngå konflikter. Hvis du lærte å prestere, kan det ha gitt deg mestring, anerkjennelse og muligheter.

Strategien virket.

Problemet er at kroppen og det ubevisste ikke nødvendigvis har fått beskjed om at du ikke er seks år lenger.

Du kan være 35, 45, 55 eller 65 år. Du kan være leder. Du kan drive din egen bedrift. Du kan ha høy utdannelse. Du kan ha lest alle bøkene. Du kan ha jobbet mye med deg selv.

Og likevel kan en gammel indre regel sitte i førersetet.

Det kan se ut som noe helt annet enn det er

Det kan se ut som ambisjon. Men kanskje du egentlig er redd for å ikke være god nok.

Det kan se ut som at du er omsorgsfull. Men kanskje du egentlig er redd for å skuffe noen.

Det kan se ut som at du er grundig. Men kanskje du egentlig er redd for å gjøre feil.

Det kan se ut som at du ikke har behov for så mye. Men kanskje du har lært at det er tryggest å ikke be om noe.

Det kan se ut som at du bare ikke er typen som tar så mye plass. Men kanskje du en gang lærte at det ikke var trygt å være for synlig.

Og dette er noe av det jeg synes er så fascinerende med triggere. Du reagerer ikke nødvendigvis på det som skjer akkurat nå. Du kan reagere på det situasjonen vekker i deg.

En kommentar fra en kollega. En kunde som ikke svarer. En person som virker misfornøyd. En invitasjon du egentlig har lyst til å takke ja til. En mulighet som gjør deg synlig. En pris du egentlig vet at du burde ta. En grense du egentlig vet at du burde sette.

Og plutselig skjer det noe inni deg. Du trekker deg. Du overtenker. Du tilpasser deg. Du blir irritert. Du jobber enda hardere. Du sier ja selv om du mener nei. Du lar være å si det du egentlig mener.

Og kanskje du ikke engang forstår hvorfor.

Det ubevisste kan ha en helt annen agenda enn den bevisste delen av deg

Du sitter med et tilbud du skal sende til en kunde. Du vet hva timene dine er verdt. Du har regnet på det. Prisen er riktig.

Og likevel kjenner du det komme. En uro i brystet. En stemme som sier dette er for mye, hun kommer til å si nei, du tar for mye plass.

Så justerer du ned. Litt mindre enn du egentlig mente. Bare for å være på den trygge siden.

Etterpå sitter du igjen med en vag følelse av å ha gjort noe klokt. Men et sted lenger inn vet du at det ikke var klokskap. Det var den gamle regelen som styrte igjen.

Den bevisste delen av deg kan tenke: Jeg vil ta mer plass. Jeg vil drive virksomheten min på min måte. Jeg vil sette tydeligere grenser. Jeg vil slutte å være så redd for hva andre mener. Jeg vil våge mer.

Men samtidig kan det ligge en mye eldre programmering under: Det er farlig å bli avvist. Det er farlig å gjøre feil. Det er farlig å skille seg ut. Jeg må være flink for å bli likt. Hvis andre blir misfornøyde med meg, har jeg gjort noe galt.

Og når disse to kreftene trekker i hver sin retning, er det ikke alltid viljestyrken som vinner.

Det er ofte det ubevisste som gjør det.

Derfor hjelper det ikke alltid å bare tenke annerledes

Du kan fortelle deg selv at du er god nok. Du kan skrive affirmasjoner. Du kan lese enda en bok. Du kan forstå hvor mønsteret kommer fra. Du kan bestemme deg for at nå skal du endelig slutte å bry deg om hva andre tenker.

Og likevel kan kroppen reagere på akkurat samme måte neste gang du står i situasjonen.

Fordi forståelse og endring ikke alltid er det samme.

Det er en viktig forskjell. Du kan forstå deg selv veldig godt og fortsatt være styrt av gamle mønstre.

Det betyr ikke at det er noe galt med deg. Det betyr ikke at du mangler disiplin. Og det betyr ikke at du ikke har jobbet nok med deg selv.

Det betyr bare at det som holder reaksjonen i gang, ikke nødvendigvis befinner seg der du leter etter det.

Så hva styrer deg egentlig?

Legg merke til det neste gang du blir trigget.

Ikke bare spør: Hvorfor reagerer jeg sånn?

Spør heller: Hva er det jeg egentlig blir redd for akkurat nå? Hva tror jeg vil skje hvis jeg sier nei? Hva tror jeg vil skje hvis jeg gjør en feil? Hva tror jeg vil skje hvis noen blir skuffet over meg? Hva tror jeg vil skje hvis jeg lykkes? Hva tror jeg vil skje hvis jeg blir synlig? Hva tror jeg vil skje hvis jeg ikke lenger er den flinke, hjelpsomme, sterke eller tilpasningsdyktige?

Og kanskje det viktigste spørsmålet: Hvem lærte jeg at jeg måtte være for å føle meg trygg og elsket?

For det du måtte være da, trenger ikke være den du er nå.

Du trenger ikke bli flinkere til å håndtere triggerne dine

Jeg har jobbet med reaksjonsmønstre i 14 år, som coach og terapeut. Og jeg kjenner det også fra min egen kropp. I mange år lot jeg de samme gamle reglene bestemme hvor mye plass jeg tok, uten at jeg helt skjønte det selv.

Dette er noe av det som ligger helt sentralt i Triggerfri-metoden. Målet er ikke å bli enda flinkere til å kontrollere reaksjonene dine. Ikke å ta deg sammen litt mer. Ikke å puste deg gjennom det hver gang. Ikke å lære deg å leve med at du alltid blir trigget i bestemte situasjoner.

Vi undersøker i stedet hva som ligger under reaksjonen. Hva er det kroppen din fortsatt forsøker å beskytte deg mot? Hvilken gammel overbevisning ligger der? Hvilken strategi har du brukt for å holde deg trygg?

Og hva skjer når det som en gang måtte være der, ikke lenger trenger å styre deg?

For kanskje handler det ikke om å bygge en ny versjon av deg selv. Kanskje handler det om å slippe taket i det som aldri egentlig var deg.

Det du lærte for å overleve, tilpasse deg eller høre til, trenger ikke være reglene du skal leve etter resten av livet.

Du er ikke det gamle mønsteret ditt.

Og du trenger ikke fortsette å la en gammel programmering bestemme hvor mye plass du tar, hva du tør å gjøre, hvem du tør å være eller hva du tror er mulig for deg.

Kanskje det er på tide å finne ut: hva er det egentlig som styrer livet ditt?

Og kanskje enda viktigere: er det fortsatt nødvendig at det gjør det?

Spørsmål du kanskje sitter med nå

Betyr dette at jeg hadde en vanskelig barndom? Ikke nødvendigvis. Barn trenger ikke å ha opplevd noe dramatisk for å lære seg strategier for trygghet. Selv i trygge, kjærlige hjem lærer vi oss regler ut fra det vi observerer og føler. Det handler ikke om hvor alvorlig noe var. Det handler om hva kroppen din bestemte seg for å gjøre med det.

Hvor lenge tar det å endre et gammelt mønster? Det varierer fra person til person, og fra mønster til mønster. Det jeg kan si er at endring sjelden handler om å presse seg gjennom noe med viljestyrke. Når det som holder reaksjonen i gang faktisk løsner, endrer reaksjonen seg ofte raskere enn du tror.

Er ikke dette det samme som terapi eller coaching jeg allerede har prøvd? Ikke helt. Mye av det du kanskje har prøvd fra før jobber med forståelse og innsikt, med hodet. Triggerfri-metoden jobber også med kroppen og det ubevisste, der reaksjonen faktisk sitter. Det er ofte forskjellen mellom å forstå mønsteret og å faktisk ikke lenger reagere på samme måte.