Jeg hatet å bli eldre. . .

Jeg sa at alder ikke betydde noe. At jeg var stolt av hvert år.
Men innerst inne forsøkte jeg å bremse tiden.
Med dyre kremer. Med dietter. Med sammenligning.

Jeg smilte og sa “jeg føler meg fortsatt som 25” –
men det var ikke sant.
Jeg kjente meg bare utrygg på hvem jeg var i ferd med å bli.

Jeg visste hva jeg burde føle.
At linjer er vakre.
At aldring er en gave.
At visdom trumfer ungdom.

Men likevel –
hver gang jeg så meg i speilet,
hver gang huden endret seg,
hver gang kroppen føltes tyngre –
kom skammen snikende.

Den kom som en hviskende stemme:
“Du er i ferd med å miste noe.”
“Du er ikke attraktiv lenger.”
“Alle andre holder seg bedre enn deg.”

Det tok tid før jeg forsto hva jeg faktisk lengtet etter.
Det var ikke å være yngre.
Det var å kjenne meg levende. Fri.
Full av gnist og glede.
Slik jeg trodde jeg var før –
men som jeg egentlig aldri tillot meg å være fullt ut.

For det var først da jeg begynte å elske meg selv som jeg er nå –
ikke hun jeg en gang var –
at mye endret seg.

For skjønnhet er altfor stort til å begrenses til jevn hud eller en perfekt kropp.
Den handler om en indre kraft, en nysgjerrighet og en livsglede som stråler innenfra.
En gnist i øyet som sier:
“Jeg er her. Jeg har levd. Jeg er stolt av den jeg er.”

Jeg skal være ærlig –
noen dager må jeg fortsatt jobbe med meg selv for ikke å falle tilbake i gamle tankespor.
Men det blir lettere.

For jeg har valgt å se alder som noe vakkert.
En indre gnist som bare blir sterkere med årene – hvis jeg tillater det.
Med stolthet. Med ydmykhet.
Med kraft.

Men det krevde et valg.
Å slutte å se meg selv som et prosjekt som måtte fikses.
Og i stedet være nysgjerrig på hvem jeg allerede er –
under alle lagene av det som ikke egentlig er mitt.

Det merkelige var –
jo mer jeg aksepterte endringene,
jo mer fornøyd ble jeg med kroppen og utseendet.

Hva med deg?

Hva forteller du deg selv når du ser deg i speilet?
Hva om du også sluttet å se på deg selv som et prosjekt som må fikses?
Hvem er du – under alt det du tror du må være?

Å bli mer kjent med den du egentlig er –

er nøkkelen til å finne tilbake til gløden, entusiasmen og gleden.
For når gløden er der, skjer det noe magisk med utseendet –
noe som ikke lar seg begrense av alder.