Det er ikke nok å si unnskyld

Når tilliten blir brutt, er det ikke alltid nok å si «unnskyld»

Du har tilgitt. Du har bestemt deg for å gå videre. Likevel skjer det noe i deg.

Du legger merke til en liten endring i stemmen hans. Du begynner å lese blikk, stillhet, kroppsspråk, som om det var kode som skal tydes.

Hvorfor klarer jeg ikke bare å stole på ham igjen? Han sier jo at det aldri skal skje igjen. Hvorfor er jeg fortsatt så på vakt?

Det er lett å tro at dette betyr at du egentlig ikke har tilgitt. At du er bitter. Vanskelig. Kontrollerende. At du «holder fast i fortiden».

Men det er ikke nødvendigvis det som skjer.

Du kan ha tilgitt noen. Og samtidig kan noe i deg fortsatt ikke føle seg trygt.

Tillit er ikke bare en beslutning. Det handler ikke bare om det du tenker. Den handler om det du har erfart.

Hvis noen du stolte på løy. Brøt et løfte. Var utro. Holdt noe skjult. Gjorde, gang på gang, noe annet enn det de sa de skulle gjøre.

Da lærer du noe. Ikke bare som en bevisst tanke. Kroppen din registrerer det.

Kroppen lærer: Dette mennesket var ikke så trygt som jeg trodde.

Og når noe senere minner om den gamle situasjonen, kan reaksjonen komme før du rekker å tenke deg om.

Derfor kan du sitte der og vite at personen har forandret seg. Samtidig som noe i deg fortsatt venter på at det skal skje igjen.

Du har et gammelt beskyttelsesmønster som fortsatt er aktivt.

Det er forskjell på å vite og å føle seg trygg

Du kan vite at du er trygg og tenker: Han har jo ikke gjort noe galt på lenge. Samtidig reagerer kroppen når han for eksempel ikke svarer når du ringer.

Eller du tenker: Han har sagt unnskyld, og jeg tror han. Samtidig kjenner du et behov for å kontrollere.

Hodet har gått videre. Kroppen står fortsatt igjen og venter på faren.

Og det er akkurat her mange begynner å kritisere seg selv. De prøver å tenke seg til tillit. Sier til seg selv at de må slippe taket. Prøver å være mer forståelsesfulle. Bestemmer seg for å ikke ta det opp igjen.

Men hvis reaksjonen sitter dypere enn det bevisste tankenivået, er det ikke sikkert at mer tenking er det som skal til.

Jeg ser dette mønsteret hos nesten alle jeg jobber med, uansett hvor lenge det er siden bruddet skjedde. Det er nettopp derfor jeg jobber annerledes med dette. Ikke fordi forståelse er ubrukelig. Men fordi forståelse alene sjelden når ned dit reaksjonen faktisk bor. I Triggerfri-metoden jobber vi med kropp, sinn og det ubevisste samtidig, fordi det er der beskyttelsesmønsteret faktisk ligger. Ikke bare i hodet ditt.

Tillit bygges gjennom erfaring

Hvis tillit har blitt brutt, er det sjelden ordene som bygger den opp igjen. Det er erfaringene.

At det du får høre, stemmer med det du ser. At personen gjør det de sier de skal gjøre. At de er tilgjengelige når de sier de skal være det. At de tåler vanskelige samtaler uten å snu det mot deg. At de tar ansvar uten å bortforklare.

At det ikke bare er en periode med ekstra innsats fordi forholdet står i fare. Men at den nye måten å være på blir stabil over tid.

Slik kan nye erfaringer begynne å erstatte de gamle.

Ikke én gang. Igjen. Og igjen. Og igjen.

Det som har blitt ødelagt gjennom mange erfaringer, trenger ofte mange nye erfaringer for å kjennes trygt igjen.

Men noen ganger holder det ikke bare å samle nye erfaringer i nåtiden. Da må vi tilbake dit reaksjonen først satte seg. Ikke for å grave i det som var. Bare lenge nok til å finne det som fortsatt holder reaksjonen fast. Så snart det løsner, er vi fremover igjen.

Kanskje kjenner du dette. Du er i en ny, trygg relasjon, etter å ha blitt sveket i en tidligere en. Han gjør alt riktig. Ringer når han sier han skal ringe. Er åpen, ærlig, tilstede. Og likevel kjenner du den samme uroen. Ikke fordi han har gjort noe. Men fordi kroppen din fortsatt husker en annen mann, i en annen stue, som en gang løy rett i ansiktet ditt.

Når det gamle beskyttelsesmønsteret endelig slipper taket, forsvinner ikke uroen fordi du har bestemt deg for at den skal det. Den forsvinner fordi kroppen ikke lenger trenger å holde vakt for noe som hører fortiden til.

Men det finnes en annen side

Noen ganger fortsetter vi å være på vakt lenge etter at situasjonen faktisk har blitt trygg. 

Hva om denne reaksjonen ikke lenger bare handler om det som skjer nå? Hva om det som skjer nå bare treffer noe som allerede finnes i deg?

Kanskje har du opplevd svik tidligere. Kanskje har du lært at mennesker kan si én ting og gjøre noe annet. Kanskje har du erfart at kjærlighet ikke alltid betyr trygghet. Kanskje ble du såret på et tidspunkt i livet hvor du ikke hadde mulighet til å forstå eller bearbeide det som skjedde.

Da kan dagens situasjon vekke noe mye eldre. Og plutselig reagerer du ikke bare på det som står foran deg. Du reagerer på summen av alt du har lært at du må beskytte deg mot.

Det er også derfor to mennesker kan oppleve nøyaktig den samme situasjonen, og reagere helt forskjellig.

Den ene tenker: Det går fint. Jeg stoler på ham. Den andre kjenner: Noe er galt.

Ingen av dem har nødvendigvis rett eller feil. De har bare helt forskjellige erfaringer i kroppen.

Når du både vil nærme deg og trekke deg unna

Kanskje kjenner du igjen dette.

Du vil være nær. Men når nærheten kommer, blir du urolig.

Du ønsker å stole på. Men du begynner å lete etter tegn på at du ikke kan.

Du ønsker å slippe kontrollen. Men du føler deg ikke trygg nok til å gjøre det.

Du elsker personen. Og samtidig finnes det en del av deg som holder litt avstand.

Jeg vil dette. Men jeg tør ikke helt. Jeg vil stole på deg. Men noe i meg stopper meg.

Fordi det finnes noe i deg som fortsatt prøver å passe på deg.

Spørsmålet er derfor ikke alltid: Hvordan kan jeg få meg selv til å stole igjen?

Et mer interessant spørsmål kan være: Hva er det som fortsatt ikke føler seg trygt?

Her går vi ofte glipp av noe viktig

Når vi jobber med triggere, er det lett å bli opptatt av selve situasjonen. Hva gjorde han? Hva sa hun? Hva skjedde? Hvordan kan du kommunisere bedre neste gang?

Alt dette kan være relevant. Men noen ganger er ikke det viktigste hva som skjer nå.

Det viktige er hvorfor akkurat dette treffer deg så hardt. Hvorfor denne personen? Hvorfor denne situasjonen? Hvorfor akkurat denne følelsen? Hvorfor er reaksjonen mye større enn det som egentlig skjer?

Når vi begynner å se på det på den måten, oppdager vi ofte at dagens trigger har røtter et annet sted. Og da handler det ikke lenger bare om å håndtere reaksjonen bedre.

Dette er selve kjernen i Triggerfri-metoden. Vi leter ikke bare etter bedre strategier for det som skjer nå. Vi leter etter det som faktisk holder reaksjonen i gang. Det er en viktig forskjell.

For målet er ikke å bli flinkere til å leve med uro, mistillit eller behovet for kontroll. Målet er heller ikke at du skal bli en annen enn du er.

Målet er at du skal få være akkurat den du er, også i det som en gang var vanskelig. At du kommer dit du ikke lenger trenger den samme beskyttelsen.

At du kan være nær uten å hele tiden skanne etter fare. At du kan sette grenser uten å stå i konstant beredskap. At du kan stole på din egen dømmekraft.

Og kanskje viktigst: at du kan kjenne forskjell på det som faktisk skjer nå, og det som en gang skjedde.

For du trenger ikke tvinge deg selv til å stole. Og du trenger heller ikke skamme deg fordi det tar tid.

Noen ganger trenger ikke tilliten mer viljestyrke. Den trenger nye erfaringer.

Og noen ganger trenger den at vi går dypere enn det som skjedde denne gangen.

Du trenger ikke jobbe med deg selv hele tiden for å komme dit. Når det som holder reaksjonen fast faktisk slipper taket, endrer den seg ofte av seg selv.

Det er ofte der den virkelige endringen begynner.

Spørsmål du kanskje sitter med

Betyr det at jeg egentlig ikke har tilgitt, siden jeg fortsatt reagerer? Nei. Tilgivelse er en beslutning du tar med tankene. Tillit er noe kroppen må erfare seg frem til på nytt. De to følger ikke alltid samme tempo, og det betyr ikke at noe er galt med deg.

Hvor lang tid tar det å stole igjen? Det finnes ikke ett svar, fordi det handler om hvor dypt reaksjonen sitter, og hvor den egentlig kommer fra. 

Kan man bygge tillit på nytt etter utroskap eller svik? Selvfølgelig, men det skjer sjelden av seg selv, og sjelden gjennom samtaler alene. Du trenger å oppleve nye, gjentatte erfaringer som viser noe annet enn det som skjedde før, og ofte trenger du å hjelpe kroppen med å gi slipp på gamle beskyttelsesmønsteret som fortsatt er aktivt.

I Triggerfri-metoden jobber jeg nettopp med å finne der reaksjonen faktisk bor, slik at du kan slippe å stå i beredskap for noe som hører fortiden til. Du kan lese mer om bakgrunnen for metoden i boken Triggerfri eller ta kontakt meg deg.