Triggerens tre lag – og hvorfor de fleste bare jobber med det øverste

Du kjenner det øyeblikket.

Noen sier noe. Kanskje ikke engang noe stort. En kommentar, en tone, et blikk som varer litt for lenge. Og noe i deg skifter. Det går fort. Du rekker knapt å registrere hva som skjedde før du allerede er et annet sted inne i deg selv.

Etterpå sitter du der og lurer. Hvorfor reagerte jeg så sterkt på det? Det var jo ingenting.

Det var ikke ingenting. Det var en trigger. Og den har tre lag, hvor étt av lagene er synlig. Og endring skjer først når vi når det dypeste.

Laget alle ser: Selve hendelsen

Øverst er det som skjedde. Det alle i rommet kunne ha observert. En setning sagt med feil tone. Et svar som uteble. Et ansiktsuttrykk du leste som avvisning.

Dette er laget vi bruker mesteparten av energien på å analysere i etterkant. Hvorfor ga hun det blikket? Hva mente han med det? Var det bevisst?

Vi spiller av situasjonen om og om igjen. Leter etter meningen. Prøver å forstå.

Men denne analyserer vil sjelden nøytralisere triggeren. Hendelsen er bare toppen. Reaksjonen bor ikke der.

Laget du kjenner, og ikke kan stoppe: Reaksjonen i kroppen

Kroppen reagerer raskt på triggerne våre. Før du rekker å tenke deg om.

Tung pust. Uro i magen. Klump i halsen. Varmen i ansiktet. Klamme hender.

Stemmen som blir litt for skarp eller at du ikke klarer å si noe. Blir stille. 

Du legger merke til reaksjonene i kroppen. Men du klarer ikke å stoppe det. Det hjelper ikke med viljestyrke eller å minne deg selv på at du vet bedre.

Det er her de fleste forsøker å løse problemet. De prøver strategier for å roe ned. Teknikker for å håndtere reaksjonen. Det kan hjelpe, i øyeblikket. Men det endrer ikke det som skjer neste gang den samme triggeren dukker opp.

Fordi reaksjonen ikke er kilden til triggeren. Den er symptomet.

Laget ingen ser – og dit de færreste når: Det som holder det hele i gang

Dypest nede sitter det som faktisk driver reaksjonsmønsteret. En gammel opplevelse kroppen ikke har sluppet. Det trenger ikke å være noe dramatisk. 

Kanskje lærte du at det var tryggest å være flink. At andres behov alltid kom først. At konflikt betydde fare. Kanskje lærte du at det var tryggere å være stille enn å si hva du mente, eller at du måtte prestere for å ha verdi.

Ingen fortalte deg dette med ord. Du opplevde det, over tid, og kroppen konkluderte uten at du ble spurt om råd. 

Kroppen husker alt dette som beredskap. Som et program som kjører i bakgrunnen. Helt automatisk. Kroppen gjør akkurat det den har lært å gjøre for å holde deg trygg.

Hvorfor innsikt ikke er nok

De aller fleste som kommer til meg har jobbet mye med seg selv.  Lest bøkene. De vet hvorfor de reagerer som de gjør. De kan forklare det. De kan sette ord på det.

Og likevel skjer det samme igjen fordi innsikt opererer på ett nivå, og reaksjonsmønstrene i kroppen sitter på et annet.

Den delen av hjernen som holder mønsteret i gang forstår ikke forklaringer. Den responderer ikke på logikk.

Les også blogginnlegget: Hvorfor reagerte jeg så sterkt

Hva som faktisk må til

For å nå det tredje laget må vi nærme oss reaksjonen på kroppens premisser. Ikke med ord eller forklaringer. Med det kroppen faktisk forstår: følelser, indre bilder og stemninger. Det er slik den lærer. Det er slik den gir slipp.

Det er det jeg jobber med i Triggerfri-metoden. Vi finner triggeren, lytter til hva kroppen faktisk bærer på og løsner det som holder reaksjonen i gang. Og hjelper kroppen å slippe det den ikke lenger trenger.

Det er så enkelt. Og så annerledes enn alt du kanskje har prøvd før.

 Sjekk også videoen: Hva skjer når du blir trigget

Det du kanskje ikke visste du lette etter

Hvis du kjenner deg igjen i frustrasjonen over å reagere på samme måte igjen og igjen, i følelsen av at du burde vite bedre nå, så er svaret å gå dit reaksjonsmønsteret faktisk sitter. I kroppen. I det ubevisste. 

Det er dit vi må. Og det er mulig å komme dit.

 Lurer du på om dette kan være veien videre for deg? Ta kontakt.
Jeg tar gjerne en uforpliktende prat.